Call me

Dagen i dag er en fin dag, eller ikke. I går la meg klokka åtte for å ta en hvil, satte på alarm og våknet halv fire på natta (!). Jeg hadde på en eller annen måte skrudd av alarmen, og trøtt som jeg var la jeg meg til å sove igjen. Klokka åtte hørte jeg en stygg melodi og jeg drømte at pappa sto der med telefonen min, i full forvirring. Han klarte ikke å skru av alarmen, og jeg sto der og kjeftet på han som bare det. Slik fortsatte det, helt til ti minutter var gått, og jeg bråvåknet med en liten åpenbaring; mobiltelefonen min lå rett ved siden av meg, og ventet på at jeg skulle skru av alarmen for så å stå opp.